Skjelettet er et levende vev som bygges opp for så å brytes ned igjenno. Hos barn er oppbyggingen og nydannelsen større enn nedbrytningen, og resultatet blir økt beinmasse. Ved 20-30 års alderen er beinmassen på topp, før den begynner å avta ved 40 års alderen som en del av den normale aldringsprosessen.

 

Beinskjørhet (osteoporose)

Det kan være flere årsaker til osteoporose. Mangel på østrogen etter overgangsalderen er hovedårsaken til problemet hos kvinner mellom 60 og 80 år. Til sammenligning har menn som regel kraftigere benbygning enn kvinner, samt at de opprettholder sin kjønnshormonproduksjon lengre, og rammes derfor av osteoporose senere i livet.

 

Visse sykdommer har også vist å øke risikoen for å utvikle osteoporose. Dette gjelder tarmsykdommer som for eksempel cøliaki, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. En av årsakene til dette kan være minsket opptak av kalsium og vitamin D i tarmen. Andre sykdommer som innvirker kan være nyresykdommer, revmatiske sykdommer, beinmargssykdommer, spiseforstyrrelser og sykdommer som påvirker balansen av hormoner i kroppen.

 

Revmatoid artritt (leddgikt)

Leddgikt er en kronisk leddsykdom som vi så langt ikke kjenner årsaken til. Den er karakterisert ved leddbetennelser som fører til ødeleggelse av ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene.  Ledd i armene er hyppigst involvert i tidlig fase, samt hovne, ømme og stive ledd. Det typiske er at små ledd er angrepet, som håndledd og fingerledd, men ikke det ytterste fingerleddet. Også tærnes grunnledd er ofte angrepet. Smerter, hevelse og varme i leddene er typisk. Kjeveleddene kan være tidlig angrepet og noen har også gikt i øvre del av ryggraden. Utviklingen av sykdommen varierer fra person til person. Ca. 10% er tilnærmet friske etter omtrent 2 år. 60-70% utvikler kronisk men mild sykdom og ca. 20% utvikler den alvorligste formen med stadig ødeleggelse av ledd.

 

Artrose (”slitasjegikt”)

Vi kjenner ikke årsaken, men forekomsten øker med alderen. Sykdommen fører til ødeleggelse av leddbrusken. Artrose forekommer oftest i knær, hofter og fingre og er den vanligste leddsykdommen. Det er først når de daglige gjøremål blir påvirket at det betegnes som en sykdom.

 

Slimposebetennelse (bursitt)

Slimposebetennelse er en betennelse i en av kroppens slimposer/ bursa. En bursa er et lite hulrom fylt med væske som ligger nær leddet. Dette fungerer som et glidelager slik at to strukturer kan gli problemfritt i forhold til hverandre.
Ved en irritasjon kan væskemengden i slimposen øke fra et par dråper og opp til flere titalls milliliter. Dette gir ofte smerter og kommer det i tillegg bakterier til, så har vi en slimposebetennelse.

 

Senebetennelse (tendinitt)

En senebetennelse eller tendinitt oppstår som følge av akutt overbelastning, som ved hard fysisk trening. Vanligvis blir man da bare støl, men noen ganger kan man få en reell senebetennelse. De vanligste stedene å få senebetennelse er i fingrene, i håndleddene, i albuene, i skuldrene, på baksiden av knærne og i akillessenene. En slik betennelse går ofte over i løpet av noen dager eller innen 1-2 uker. Hvis senebetennelsen vedvarer bør du søke råd hos lege.

 

Myasthenia gravis

Myasthenia gravis er en autoimmun sykdom, hvilket vil si at kroppens immunsystem tar feil og angriper egne celler. Dette fører til svakhet og økt tretthet i muskulaturen. Forskjellige muskelgrupper kan rammes i ulik grad.