Migrene er en vanlig form for anfallsvis opptredende hodepine som varer i 4-72 timer. Blant voksne er det ca. 16 % kvinner og 8% menn som har tilstanden. Hos barn forekommer den hos ca. 3 %, og i denne alderen er den like hyppig blant gutter og jenter. Hyppigst er tilstanden hos kvinner i førtiårsalderen.

 

Man kjenner ikke årsaken til migrene i detalj, men man er sikker på at det er en betydelig arvelig disposisjon. Videre er det en rekke ytre faktorer som kan utløse anfall, for eksempel stress, rødvin, søvnmangel, uregelmessige måltider og menstruasjon. Under migreneanfallene har man funnet at det skjer en sammentrekning og så en betydelig utvidelse av pulsårene i hodet, og det er også endret aktivitet av nerveceller i hjernebarken og hjernestammen som kanskje er med å utløse forandringen i karene.

 

Symptomer

Det er typisk at pasientene får ensidig dunkende hodepine ledsaget av kvalme og eventuelt oppkast og lys- og lydskyhet. Anfallene varer typisk mellom 4 timer og 3 døgn, men særlig barn kan ha kortere anfall og en del kvinner vil under menstruasjonen også kunne ha lengre anfall.

 

Skille mellom to former for migrene, med og uten aura

Migrene med aura (også kalt klassisk migrene) innebærer et forstadium til anfallet med symptomer fra forskjellige deler av nervesystemet. Vanligst er synsopplevelser som kan minne om lyn eller sølvtråder i synsfeltet, eller som at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner innen hodepinen setter inn. Men prikking (parestesier), stikking eller lammelser i armer, bein eller ansikt kan også forekomme. Enkelte får talevansker.

 

Migrene uten aura (vanlig migrene) har ikke et tydelig forstadium selv om det er vanlig at man føler seg trett og irritabel.