Hjerte- og karsykdommer er en sykdomsgruppe som forårsaker mange for tidlig dødsfall og samtidig kan innebære langvarige helseproblemer og nedsettelse av ulike livsfunksjoner. De vanligste årsakene til hjertesykdom i Norge er høyt blodtrykk og trange kransårer (hjerteinfarkt og angina). Det er ofte ikke en enkelt årsak som ligger til grunn, men et samspill av flere risikofaktorer som f.eks arv, sykdom, diabetes, alder, røyking, fedme etc. 

 

Høyt blodtrykk (hypertensjon)
Blodtrykket måles oftest på overarmen, og oppgis som et overtrykk  - systolisk trykk  og et undertrykk – diastolisk trykk. Det systoliske trykket er det trykket pulsåren har når hjertet trekker seg sammen. Det diastoliske trykket er det trykket pulsåren har mellom hjerteslagene, det vil si i hjertets hvilefase.

 

Om blodtrykket viser 160/95 millimeter kvikksølv (mmHg), betyr det at overtrykket er 160 mmHg og undertrykket er 95mmHg. Anbefalt blodtrykk bør være under 140/90mmHg. Har man f.eks diabetes bør blodtrykket være under 130/80mmHg.

 

Høy blodtrykk er noe man ofte ikke kjenner, og det gir lite symptomer. Det er anbefalt for voksne å få målt blodtrykket når man er hos sin lege, spesielt om man er arvelig belastet eller av annen årsak kan ha risikofaktorer som kan medføre høyt blodtrykk. I svært sjeldne tilfeller kan man oppleve hodepine og svimmelhet dersom blodtrykket er veldig høyt.

 

Høyt blodtrykk kan også regnes som en livsstil sykdom. Det er imidlertid mye man kan gjøre selv for å redusere risikoen for å få høyt blodtrykk.  Dette kan være regelmessig mosjon/trening, sundt kosthold, ikke røyke og måtehold av alkohol. Et tilnærmet normalt blodtrykk reduserer samtidig risikoen for å få andre hjerte-kar sykdommer.

 

Angina pectoris
Ordet angina pectoris betyr smerte som sitter sentralt i brystet. Denne smerten oppstår når hjertemuskelen får for lite blodtilførsel og oksygen. Smerten kan ha en varighet på opptil 15 min. Oksygenet transporteres via blodet til alle kroppens celler og hjertemuskelen er den som pumper blodet ut i kroppen med nytt oksygen. Angina smerten oppstår ofte ved kraftig anstrengelse, senere i forløpet kan smerten oppstå selv ved små anstrengelser. Angina smerten kan starte midt i eller til venstre i brystet og stråle ut i venstre arm.
Man kan også kjenne smerten stråle ut i begge armer til ryggen eller kjeven.
Viktig å være klar over at smerten kan være forskjellig hos kvinner og menn. Hos menn er det oftest typiske smerter som beskrevet, men hos kvinner kan det være mer diffuse smerter som kan være vanskelig å lokalisere.

 

Hjertesvikt
Hjertesvikt kalles tilstanden når hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig med blod eller ikke makter å skape nødvendig drivtrykk. Enkelte organer får for dårlig blodtilførsel. De typiske plagene som oppstår, er tung pust og nedsatt fysisk yteevne, tretthet og hevelser (ødem) i beina eller andre steder i kroppen.
Ca. 2 % av den norske befolkingen har hjertesvikt. Forekomsten øker med alderen. Omtrent 6 % av dem som er over 64 år har hjertesvikt. 

 

Lett grad hjertesvikt merkes første ved anstrengelise. Alvorlig hjertesvikt gir tung pust i hvile. Pusten er tyngst når du legger deg og blir lettere i oppreist stilling. Forskjellige typer hjertesykdom kan forårsake hjertesvikt, men det mest vanlige er at det oppstår etter gjennomgått hjerteinfarkt. En del av hjertemuskelen er da død, og den er erstattet av et stivt arrvev. Dette nedsetter hjertets pumpeevne. Mangeårig høyt blodtrykk vil også kunne slite på hjertet og føre til hjertesvikt. Av samme grunn kan feil på hjerteklaffene (aortastenose, aortainsuffisiens, mitralstenose, mitralinsuffisiens) gi hjertesvikt på grunn av økt belastning og slitasje av muskelen. Det finnes også en lang rekke tilstander som svekker hjertet (kardiomyopati), for eksempel diabetes, infeksjon, alkohol.